Alltid beredt i Østfold: Viken Skogs skogbruksledere finner gode løsninger

ASKIM-GJENGEN: De kjenner godt til skogen i Østfold, Follo og Enebakk. Fra venstre: Bror Skansen, Stian Sandbekkbråten, Thor-Åge Jensen, Tor Jaavall, Nils Amund Krog, Eirik Anstensrud, Pia Schøyen og Gjermund Nordhagen. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

Skogsbilveiene var harde, jordene var harde. Snøen som kom tidligere i vinter, regnet delvis bort i midten av januar, men det frøs på igjen. Et lag med is og litt snø gjorde at bakken holdt seg fast og fin i ganske lang tid, inntil de siste dagene med mildvær.

I Bærøe-skogen i Indre Østfold kommune jobber hogstmaskinfører Atle Wiik og lassbærerfører Kjell Karlsson med en hogst der det hovedsakelig er tørkeskadet gran. De to svenske høggerne jobber for Jørgensen Skogsdrift, som til sammen har fem hogstlag i sving i Østfold.

MIDLERTIDIG BRO: Kjell Karlsson kjører på broen han og kollega Atle Wiik har bygget ved siden av en bro som ikke ville ha tålt lassbæreren med fullt lass.

Atle og Kjell har laget kavlebro over Veidalselva som renner ut av Bæretjernet, og på basveien er det lagt bar og topper for å sikre at den holder seg godt når mildværet kommer. På en liten bit av veien må Kjell kjøre i utkanten av et jorde for å komme til velteplassen, men det går fint fordi det er tele i bakken.

− Jeg ser at de har gjort en fin jobb med å følge skogstandarden når det gjelder å forhindre avrenning og sporskader. Vi må tenke ekstra på det i Østfold og Vestfold, fordi vintrene er kortere hos oss enn ellers i Norge. Noen ganger er det bare noen ukers varighet med kuldegrader, forteller Eirik Anstensrud, som er Viken Skogs skogbruksleder i Våler, Moss, Rygge og Råde.

I BÆRØE-SKOGEN: Eirik Anstensrud tok seg en tur ut for å se på hogsten i Bærøe, som ligger i gamle Hobøl kommune, nå en del av Indre Østfold kommune. – Deler av skogen er tørkeskadet, men tømmerstokkene er store og fine, sier han.

Nær industrien og resten av verden

Østfold skiller seg fra det øvrige Skog-Norge på flere måter. En av dem er nærheten til flere industribedrifter som har behov for store mengder massevirke. Tømmerbilene har kort vei fra velteplassene til både Norske Skog Saugbrugs i Halden og Borregaard i Sarpsborg.

Det er heller ikke langt til svensk industri, for eksempel til Vida i Nössemark (rett ved grensen), BillerudKorsnäs i Grums og Stora Enso i Skoghall utenfor Karlstad. Og fra Alvim-kaia i Sarpsborg skipes norsk tømmer ut til blant annet Tyskland og Baltikum.

Det duvende landskapet i Østfold er dessuten et av Norges beste jordbruksområder med mye god matjord.

− De fleste skogeiendommene i Østfold er små og en del av en jordbrukseiendom. Skogbruket kommer i andre rekke, jordbruket først. Det er en av forklaringene på hvorfor ungskogpleie som løvrydding og avstandsregulering ikke er en prioritert oppgave for mange av dem som eier skog her. Det er blant oppgavene vi kan hjelpe med for å øke verdiene i skogen, sier Bror Skansen, Viken Skogs skogbruksleder i Rakkestad, Trøgstad og Aremark.

PODKAST: I denne podkastepisoden kan du høre Erik Anstensrud, Bror Skansen og Nils Amund Krog, tre av Viken Skogs skogbruksledere i Østfold. De har god kjennskap til sine respektive områder, og har mange nyttige løsningsforslag for skogsdrift i det sørøstlige hjørnet av Norge.

God jord betyr god vekst. Østfold, i likhet med store deler av Vestfold, skiller seg ut ved at skogplantene får sterk kamp med gress og ugress.

− Her hos oss bør det med andre ord plantes kort tid etter hogst. Det er også behov for suppleringsplanting og opptil to runder med løvrydding for å gi skogplantene gode vekstforhold, sier Bror.

Vil unngå de våteste områdene

I om lag halvparten av året er det såpass vått at jorden blir bløt å kjøre på i Østfold. Mange steder er det ikke egnede skogsbilveier, og ofte brukes gamle traktorveier som går langs bekker eller andre bløte områder som er utsatt når det kommer mye regn. Når en hogst skal planlegges, er traseene inn og ut av skogen alltid noe skogbrukslederne tenker på først og sist.

− Vi ser alltid på markfuktighetskart for å få en oversikt over hvor det er en risiko for at det blir vanskelige forhold. Dersom basveien mellom hogstfeltet og velteplassen er en traktorvei eller en skogsbilvei som går i terreng der det er fare for at det blir våte og vanskelige driftsforhold, må vi ha en plan B, sier Nils Amund Krog, skogbruksleder i Askim, Eidsberg, Marker, Trøgstad og Aremark.

Nils Amund mener en alternativ kjørevei over tørt og hardt terreng i mange tilfeller kan være plan A. Da kan denne veien brukes uansett hvilke værforhold det er. Det kan imidlertid av og til være en utfordrende jobb å overtale skogeierne om at de bør velge en annen vei enn den som tradisjonelt har blitt brukt i forbindelse med hogst.

− Hvis det ikke er for bratt, mener jeg at den beste løsningen er å finne en basvei som går over åsen − ikke nede i terrenget som er mest utsatt for markfuktighet. Det kan være bra på flere måter, blant annet kan man unngå kjøring over jorder eller andres eiendom, som er noe mange skogeiere naturlig nok helst ikke vil gjøre, sier han.

NILS AMUND OG BROR: Nils Amund Krog (til venstre) har kyllingproduksjon på gården han bor på i Ørje, der han også eier egen skog. Bror Skansen har tidligere jobbet som hogstmaskinfører, og han har god erfaring med å se praktiske løsninger i skogen.

Hogst i bynære strøk

Gjermund Nordhagen er skogbruksleder i Follo. Han møter ofte på enkelte utfordringer når det planlegges hogst i bynære strøk der skogeiendommen har blitt en del av manges turområde. Noen steder har også skogeierne lagt til rette for fritidsaktiviteter som fisking og skigåing.

− Enkelte turgåere omtaler slike områder som «sin skog», «sin turvei» eller «sin fiskeplass» uten å tenke noe særlig over at det er noen som eier skogen og at veien ble anlagt av en skogeier fordi det skulle fraktes ut tømmer. Vi skal ha ekstra aktsomhet når det er hogst i slike skogsområder. Skogstandarden har klare regler når det gjelder å vise hensyn til friluftsinteressene i nærheten av byer og tettsteder, forteller Gjermund.

OPPTATT AV SKOGBRUK OG LANDBRUK: Gjermund Nordhagen har egen gård med korn- og vedproduksjon i Vestby kommune, som er en av de fem Follo-kommunene han er skogbruksleder i.

Viken Skogs skogbruksledere kjenner naturligvis til det samme andre steder også. Dersom det skal gjennomføres hogst i et bynært område eller en skog med turstier og løyper, er det viktig å sette opp skilt som både informerer om arbeidet og advarer mot å komme for nær hogstmaskinen eller å klatre på tømmerveltene.

EPISODE NUMMER 1: Hør vår første podkastepisode med skogbrukslederparet Gjermund og Pia.

Noen kvier seg for å ha hogst

Noen steder er det stor motstand mot at det gjennomføres hogst og annet skogsarbeid. I disse områdene er det enkelte skogeiere som kvier seg for å få gjennomført arbeid i skogen fordi det fort blir støy. Det er særlig der det er snakk om relativt små eiendommer, men små skogeiendommer utgjør til sammen en stor andel av Norges skogareal og dermed også Norges CO₂-fangst.

− Noen skogeiere vet at det kan bli reaksjoner selv når det er snakk om en helt ordinær hogst i en tørkeskadet skog. Vår erfaring er at bistand fra en skogbruksleder er nyttig, fordi vi har et profesjonelt nettverk, blant annet med tanke på entreprenører. Sammen bidrar vi til at det blir en skånsom hogst der vi tar de hensynene som ligger i skogstandarden, som igjen er strengere enn norske lover og regler, sier Pia Schøyen, skogbruksleder i Enebakk, Hobøl, Spydeberg og Skiptvet.

GLAD I SKOGBRUK, MOTORSAG, HEST OG HUNDER: Pia Schøyen har ofte med seg en av hundene når hun er på jobb i skogen. Dette er Gaia. Utenom å være skogbruksleder i Viken Skog er Pia kjent for å konkurrere med motorsag, og har blant annet gull fra både NM og EM.

Ta kontakt med en av Viken Skogs skogbruksledere dersom du ønsker å få tatt en befaring i skogen din. Viken Skog bidrar også med å fronte dine grunneierrettigheter. Vi har kompetansen som lønner seg.

Søk blant våre ansatte her, for eksempel ved å søke på området du bor i: Alle ansatte i Viken Skog.